Jeg har lest Erlend Loe med stor glede i mange år, og få norske forfattere er like gode til å få en tilsynelatende enkel setning til å romme både en vits og en liten eksistensiell krise.
Fakta om Finland var første boken jeg leste. Og siden den gang har jeg vel nærmest slukt alle Loes bøker.
Nettopp derfor kan jeg skrive denne topplisten over hans beste bøker.
Det er litteratur som kan få deg til å le av en elg eller en turistbrosjyre – og kort etter lure på om livet ditt er satt opp helt feil. Det er vel noe de færreste forfattere klarer? 🙂
I denne topplisten har jeg valgt sju bøker som viser både gjennombruddet, den skarpeste samfunnssatiren og den mer fabulerende siden av Erlend Loes forfatterskap.
1. Naiv. Super
En navnløs 25-åring taper i krokket mot broren og opplever at hele tilværelsen rakner. (hvem kjenner seg vel ikke igjen? 😉 ).
Han dropper studiene, flytter inn i brorens leilighet og forsøker å finne tilbake til en grunnleggende tro på at livet kan komme tilbake til det samme gamle igjen.
Redningsforsøkene er beskjedne: Han lager lister, kaster en ball mot veggen, hamrer på et bankebrett og blir kjent med nabogutten Børre. Samtidig leser han om tid og relativitet, sender telefakser til en venn og grubler over størrelser menneskehjernen ikke er særlig godt bygget for.
Det geniale ligger i kontrasten mellom det barnslige og det filosofiske.
Loe skriver enkelt uten å gjøre spørsmålene enkle, og humoren beskytter hovedpersonen mot en fortvilelse som ellers kunne blitt tung.
Naiv. Super ble Loes store gjennombrudd og har med god grunn fått status som generasjonsroman. Dette er det beste startpunktet for nye lesere: kort, tilgjengelig og fullt av den særegne rytmen som senere ble et kjennetegn ved Erlend Loes forfatterskap.
2. Doppler
Andreas Doppler har familie, god jobb og et tilsynelatende vellykket liv. Etter farens død og et fall fra sykkelen oppdager han imidlertid en stillhet han ikke vil gi slipp på. Han forlater huset og flytter i telt i skogen utenfor Oslo.
Planen er å vende ryggen til flinkhet, forbruk og sosiale forventninger. Den blir raskt komplisert av behovet for skummet melk, en gravid kone, nysgjerrige mennesker og elgkalven Bongo, som Doppler adopterer etter å ha drept moren dens.
En internasjonal omtale av Doppler setter ord på hvordan fortellerstemmen arbeider:
«Den underdrevne stemmen blir nesten vanedannende, mens det lune hele tiden dekker over noe langt bitrere.»
Det er nettopp derfor romanen treffer. Dopplers opprør er både forlokkende, egoistisk og dypt komisk.
Loe lar oss nyte angrepet på prestasjonssamfunnet, men fritar aldri hovedpersonen for ansvaret han svikter. Resultatet er en morsom bok med en ubehagelig brodd.
3. Tatt av kvinnen
En ung mann får stadig oftere besøk av Marianne, som snakker lenge om hvor glad hun er i stillhet. Før han helt har forstått hva som skjer, flytter hun inn med tolv pappesker og en kremgul kommode og begynner å organisere livet hans.
Jeg-fortelleren gjør forbløffende lite motstand. Han observerer forholdet med tørr undring mens Marianne bestemmer over møbler, reiser og følelsesliv. Hans høflige passivitet gjør situasjonene morsomme, men også mer urovekkende for hver gang grensene flyttes.
Loes debutroman er en presis komedie om makt og maktesløshet i et parforhold.
Fortelleren fremstiller seg selv som uskyldig offer, men leseren må hele tiden vurdere hvor mye av problemet som skyldes hans manglende evne til å si tydelig fra.
Tatt av kvinnen er kort, dialogdrevet og full av den underdrivende humoren Loe senere utviklet videre. Boken passer særlig godt for lesere som liker pinlige relasjoner, upålitelige fortellere og komikk som oppstår i avstanden mellom det som sies og det alle egentlig ser.
4. L
Fortelleren Erlend (tilfeldig navn…? innser at hans generasjon ikke har bygget Norge, oppdaget polområder eller utrettet særlig mye som vil få plass i historiebøkene.
Derfor utvikler han en teori om at folkevandringen til Polynesia kan ha skjedd ved hjelp av skøyter i en fjern istid.
For å bevise ideen samler han seks venner og drar til en øde øy i Stillehavet. Ekspedisjonen er inspirert av virkelige opplevelser, men presenteres som en blanding av roman, rapport, fotografier, kart, fotnoter og stadig mer tvilsom vitenskap.
L punkterer den heroiske ekspedisjonsfortellingen innenfra.
De store ordene kolliderer med mygg, gruppedynamikk, konkurranse og behovet for å fylle prosjektet med en mening teorien aldri hadde.
Boken er betydelig lengre enn Loes mest kjente kortromaner, men formen gjør den leken og variert. Den vant Bokhandlerprisen og er et godt valg for deg som vil ha kameratskap, selvbiografisk usikkerhet og en grundig parodi på norske oppdagelseshelter.
5. Fakta om Finland
En brosjyreskaper i Oslo har innrettet livet slik at forandringene skal bli færrest mulig. Han får i oppdrag av den finske ambassaden å skrive en tekst som skal lokke flere nordmenn til Finland, selv om han verken kan språket eller har noe særlig forhold til landet.
Problemet er at Finland forbindes med vann og sjøer – nettopp det hovedpersonen frykter.
Mens han dikter opp finske slektninger og kunnskap han ikke har, begynner både jobben, bilen og kontakten med en ung kvinne å trekke den kontrollerte tilværelsen ut av kurs.
Romanens språk følger tankene til et menneske som prøver å holde kaoset unna ved å snakke seg rundt det.
Assosiasjonene er morsomme og uforutsigbare, men under strømmen ligger ensomhet og en sterk redsel for nærhet.
Fakta om Finland er løsere og mørkere enn Naiv. Super, og krever at leseren gir seg over til fortellerens tankebevegelser. Belønningen er Loe-humor med uvanlig mye språklig energi og et fint alvor under alle avsporingene.
6. Volvo Lastvagnar
Andreas Doppler fortsetter vandringen med elgen Bongo og sønnen Gregus og krysser grensen til Värmland. Der møter de den gamle speideren von Borring, som har viet livet til friluftsliv og korrekt opptreden, og Maj Britt, som har helt andre planer for verden.
De to svenskene representerer hver sin ekstreme form for overbevisning. Doppler, som selv mener han har gjennomskuet samfunnets tomhet, havner i et miljø der alle snakker med stor sikkerhet og der forfatteren lar handlingen bevege seg stadig lenger ut i det absurde.
Oppfølgeren er villere, mer springende og full av lekne fotnoter og sidespor.
Den undersøker gode intensjoner, fanatisme og menneskets evne til å gjøre selv opprør mot systemet til et nytt system med egne regler.
Tips…
Les Doppler først; mye av komikken avhenger av at man kjenner Andreas og hans selverklærte prosjekt. For den rette leseren er Volvo Lastvagnar blant Loes mest uforutsigbare bøker, og elgen Bongo er fortsatt en bedre samtalepartner enn mange av menneskene.
7. Helvete
Rakel er nyskilt, har flyttet fra enebolig til rekkehus og har barna i oddetallsuker. I en stille partallsuke begynner hun å grave i den lille hagen og finner en sjakt som fører direkte ned til helvete.
Oppdagelsen blir ikke behandlet som en teologisk verdenssensasjon, men som noe som må undersøkes og passes inn i hverdagen. Rakel tar trappen ned og møter en underverden med administrasjon, regler og en djevel som viser seg å ha flere tiltalende sider.
Det er typisk Loe å la det umulige møte rekkehuset uten store fakter. Hverdagen møter alltid det bisarre og «syke».
Den nøkterne tonen gjør de absurde situasjonene morsommere, mens skilsmissen og Rakels nye frihet gir fortellingen en overraskende varm kjerne.
Helvete er en kort, illustrert roman med tegninger av Kim Hiorthøy. Den passer når du ønsker Loe i konsentrert og fabulerende form: lettlest, leken og akkurat alvorlig nok til at spørsmålet om hva et godt liv er, følger med opp igjen.
Hva kjennetegner Erlend Loes bøker?
Erlend Loe ble født i Trondheim i 1969 og debuterte som 24-åring med Tatt av kvinnen i 1993. Det store gjennombruddet kom tre år senere med Naiv. Super, som ble lest langt utenfor Norge og raskt fikk status som en generasjonsroman.
Han skriver romaner, barnebøker og manus for film og fjernsyn, og denne bredden merkes i den tydelige timingen. Prosaen kan se enkel ut på siden, men pausene, gjentakelsene og de presise detaljene er svært nøye komponert.
Det enkle språket er ikke enkelt
- Underdrivelse: Store kriser beskrives med en ro som gjør dem både morsommere og mer alvorlige. På dette punktet er Loe nærmest helt genial.
- Naivistisk form: Lister, korte setninger og konkrete gjenstander åpner for vanskelige filosofiske spørsmål.
- Moderne menn i ubalanse: Flere hovedpersoner har fulgt oppskriften på det gode livet uten å forstå hvorfor de fortsatt er misfornøyde. Mange vil jo si at Loe setter fingeren på pulsen på det som kalles midtlivskrise.
- Samfunnssatire: Flinkhet, forbruk, gruppetenkning og norsk selvgodhet blir undersøkt gjennom absurde situasjoner.
- Alvor under humoren: Ensomhet, sorg og frykt for forandring forsvinner aldri, selv når scenene er elleville.
Fra generasjonsroman til samfunnssatire
Bøkene kan leses raskt, men de tilbyr ganske forskjellige innganger til forfatterskapet. Tabellen viser hvilken type Loe-humor og tematikk du møter i utvalget.
| Bok | Viktigste tema | Passer særlig for |
|---|---|---|
| Naiv. Super | Mening, tid og livskrise | Nye Loe-lesere |
| Doppler | Flinkhet og forbrukersamfunn | Lesere som liker skarp satire |
| Tatt av kvinnen | Makt og passivitet i parforhold | De som liker relasjonskomedie |
| L | Mannsfellesskap og heltemyter | Lesere som vil ha en større roman |
| Fakta om Finland | Kontroll, angst og forandring | De som liker språklige sidespor |
| Helvete | Skilsmisse og ny frihet | De som ønsker noe kort og fabulerende |
Hvilken Erlend Loe-bok bør du begynne med?
Naiv. Super er fortsatt det beste startpunktet. Den etablerer språket, humoren og de eksistensielle spørsmålene på en måte som er lett å komme inn i, samtidig som boken rommer mer ved hver gjenlesning.
Velg Doppler hvis du vil ha tydeligere samfunnskritikk, Tatt av kvinnen for relasjonskomedie eller Helvete for en kort og absurd fortelling. L er best når du ønsker et større prosjekt med fotografier, fotnoter og kameratskap.
Uansett valg er faren stor for at du begynner å legge merke til hvor mange flinke mennesker som løper svært målrettet uten helt å vite hvor de skal. 😉
Med Loes bøker kan det være smart å begynne i riktig ende. Sånn er det også når du skal lese bøkene om Harry Hole fra Jo Nesbø. Men det er betydelig mindre viktig når du leser bøker av en «dokumentarist» som Åsne Seierstad.
Ofte stilte spørsmål om Erlend Loes bøker
Hvilken Erlend Loe-bok er best å begynne med?
Naiv. Super er det beste startpunktet for de fleste.
Romanen er kort, tilgjengelig og viser både den naivistiske stilen, humoren og de eksistensielle spørsmålene som kjennetegner forfatterskapet.
Må Doppler leses før Volvo Lastvagnar?
Ja, det anbefales.
Volvo Lastvagnar fortsetter direkte etter Doppler og bygger videre på Andreas Dopplers opprør, reisen med elgen Bongo og forholdet til familien. Rekkefølgen gir langt bedre utbytte av humoren.
Hvorfor blir Erlend Loes skrivestil kalt naivistisk?
Loe bruker ofte korte setninger, lister, gjentakelser og et konkret språk som kan virke barnlig enkelt.
Formen er bevisst og brukes til å undersøke kompliserte spørsmål om mening, identitet og samfunn uten høytidelige formuleringer.