Haruki Murakami er en av få japanske forfattere som virkelig har slått an internasjonalt.
Selv har jeg lest flere bøker av den eksentriske asiaten.
Og få forfattere får meg like raskt til å tvile på hvor grensen mellom hverdagen og drømmen egentlig går. Han kan begynne med en enkel middag, en jazzplate eller en togreise – og noen sider senere har virkeligheten fått en sprekk.
Det jeg liker aller best, er kombinasjonen av melankoli, lekenhet og stille spenning. Selv når handlingen er surrealistisk, føles ensomheten, kjærligheten og savnet helt gjenkjennelig.
I denne topplisten har jeg valgt åtte romaner som viser både den realistiske og den mer gåtefulle siden av forfatterskapet.
1. Kafka på stranden
Kafka på stranden er boken jeg ville valgt dersom én roman skulle representere hele Murakamis forfatterskap. Her møtes et bibliotek, en mørk spådom, snakkende katter, klassisk musikk og to parallelle reiser i en historie som er både tilgjengelig og dypt gåtefull.
Men…hva er egentlig handlingen?
Femten år gamle Kafka Tamura rømmer hjemmefra for å unnslippe faren og en uungåelig forbannelse. I byen Takamatsu finner han et privat bibliotek og blir kjent med Oshima og den hemmelighetsfulle fru Saeki.
Men fortiden slipper ikke taket.
Samtidig følger vi den eldre Nakata, som mistet deler av hukommelsen etter en uforklarlig hendelse i barndommen og siden har kunnet snakke med katter. De to fortellingene beveger seg mot hverandre uten å bli forklart i hjel, og nettopp den balansen gjør romanen så fascinerende.
Dette er magisk realisme med et stort følelsesmessig alvor. Boken handler om identitet, skjebne, minner og hva vi må våge å møte i oss selv. Den er lang, men har et uvanlig fint driv og er min klare anbefaling til nye Murakami-lesere.
2. Norwegian Wood
Norwegian Wood er Murakami på sitt mest realistiske og sårbare. Da Toru Watanabe hører Beatles-sangen med samme navn på et fly, blir han kastet tilbake til studentårene i Tokyo mot slutten av 1960-tallet.
Minnene kretser rundt bestevennen Kizukis selvmord og Torus kompliserte bånd til Naoko, som bærer sin egen tunge sorg. Samtidig møter han den livlige og direkte Midori, som representerer en mulig vei ut av fortidens skygge.
Romanen skildrer kjærlighet, psykisk sårbarhet og tap uten de parallelle verdenene som ellers forbindes med forfatteren.
Likevel er tonen noe som absolutt gjenkjenner den japanske forfatteren: musikken, de lange samtalene og følelsen av å stå litt på siden av sitt eget liv er hele tiden til stede.
Dette er ingen lett kjærlighetsroman, men en øm og usentimental fortelling om å bli voksen.
Velg den dersom du vil møte Murakamis klareste realisme – og ikke har noe imot at en bok gjør litt vondt.
3. Trekkoppfuglen
I Trekkoppfuglen begynner mysteriet nesten komisk hverdagslig:
Toru Okadas katt er borte. Snart forsvinner også kona Kumiko, og den arbeidsledige Toru trekkes inn i et nett av merkelige telefonsamtaler, synske søstre og mennesker med uklare hensikter.
En uttørket brønn blir et av romanens viktigste rom. Der søker Toru stillhet, men møter samtidig minner, begjær og mørke sider ved seg selv som hverdagen har holdt på avstand.
Fortellingen åpner seg også mot Japans krigshistorie gjennom løytnant Mamiyas brutale erfaringer fra Mandsjuria. Dermed kobler Murakami et ekteskap i oppløsning til spørsmål om makt, vold og historiske traumer som fortsetter å arbeide under overflaten.
Dette er en stor og tidvis krevende roman, men også en av hans rikeste. Trekkoppfuglen belønner den tålmodige leseren med sterke bilder og en uro som blir værende lenge etter at alle trådene – eller i alle fall de fleste – er lagt ned.
Jeg vil gå så langt som å si at dette er en bok som krever fokus og tålmodighet. Ønsker du noe mer lettlest, vil jeg heller søke mot forfattere som Erlend Loe eller Stephen King.
4. 1Q84
1Q84 starter idet Aomame forlater en stillestående taxi og går ned en nødtrapp fra motorveien.
Verdenen hun kommer til, ligner 1984, men små «feil» – som blant annet to måner på himmelen – forteller henne at noe er galt.
I en annen del av byen blir matematikklæreren Tengo bedt om å omskrive den unge Fuka-Eris manus. Prosjektet leder ham mot det religiøse kollektivet Sakigake, de urovekkende Little People og en fortelling som kanskje beskriver virkeligheten bedre enn noen avis.
Kjernen er likevel en kjærlighetshistorie mellom Aomame og Tengo, som ikke har møtt hverandre siden barndommen.
I sin omtale av romanen fanger The Guardian fint hvordan personenes store spørsmål hele tiden ligger under spenningen:
«Personene uttrykker stadig sin undring over tid, forandring, bevissthet og det enkle faktum at de er i live.»
Det er nettopp derfor de mange sidene fungerer: mysteriene gir fremdrift, mens undringen gir tyngde.
1Q84 er et ambisiøst kjærlighetsepos i en parallell verden, best egnet for lesere som gjerne blir værende lenge i Murakamis univers.
5. Hardkokt eventyrland og verdens ende
Hardkokt eventyrland og verdens ende er en av Murakamis mest oppfinnsomme romaner.
Annenhver del foregår i et teknologisk Tokyo, der en såkalt Calcutec («en fiksjonell databehandler») behandler kryptert informasjon inne i sin egen hjerne. Dette er rett og slett litt vanskelig å forklare til deg som ikke har lest boken. Du må bare «oppleve» det. 😉
De øvrige kapitlene følger en drømmeleser i en inngjerdet by uten tydelig tid. Han skilles fra skyggen sin og får i oppgave å lese gamle drømmer fra hodeskallene til enhjørninger, mens vinteren og byens regler langsomt strammer grepet.
Først virker fortellingene som to svært ulike bøker – en cyberpunk-thriller og en kjølig fabel. Gradvis blir forbindelsen synlig, og spørsmål om minne, identitet, fri vilje og bevissthet får en overraskende emosjonell kraft.
Romanen er kortere og tettere enn de store verkene lenger opp på listen. Derfor er den et godt valg for deg som vil ha den surrealistiske Murakami i konsentrert form, med både spenning, filosofi og akkurat passe mye underlig byråkrati.
6. Sauejakten
Sauejakten følger en navnløs reklamemann med et havarert ekteskap, et nesten tomt kjøleskap og liten tro på at livet skal bli særlig interessant. Så bruker han et fotografi av en saueflokk i en annonse – og én sau har en tydelig stjerne på ryggen.
En sekretær for en mektig høyreorientert bakmann gir ham et enkelt valg: Finn den spesielle sauen. Jakten sender fortelleren og kjæresten, kjent for sine usedvanlig vakre ører, nordover til Hokkaido.
Det som følger, er en blanding av noir, reiseroman og absurd fabel. Under humoren ligger en skarpere fortelling om makt, etterkrigstidens kapitalisme og et menneske som har latt identiteten sin bli formet av tilfeldigheter og andres ønsker.
Men dette er en bok som er betydelig enklere å forstå! Jeg sier ikke at dette er Murakamis beste bok. Likevel vil jeg absolutt si at dette er en av bestselgerne av flere grunner. Blant annet fordi den ikke er så tung.
Boken er tredje del i serien om Rotta, men den står fint på egne ben. Den passer særlig for lesere som vil møte en yngre, morsommere og mer uforutsigbar Murakami; etterpå kan historien fortsette i Dans dans dans.
7. Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår
Tsukuru Tazaki var en del av en sammensveiset vennegjeng på fem, men under studietiden ble han plutselig avvist av de fire andre. Ingen forklaring kom, og bruddet etterlot ham med en følelse av å være fargeløs og grunnleggende uønsket.
Mange år senere arbeider han med å tegne togstasjoner i Tokyo. Da kjæresten Sara får høre historien, utfordrer hun ham til å oppsøke de gamle vennene og finne ut hva som faktisk skjedde.
Reisen fører Tsukuru tilbake til Nagoya og videre til Finland. Det ytre mysteriet er viktig, men romanens egentlige styrke ligger i undersøkelsen av hvordan avvisning, skyld og uuttalte sannheter kan forme et helt voksenliv.
Dette er en roligere og mer realistisk Murakami-bok, med Franz Liszts Le Mal du pays som musikalsk ledemotiv. Den anbefales varmt til lesere som likte Norwegian Wood, og til alle som har oppdaget at gamle vennskap kan kaste svært lange skygger.
8. Elskede Sputnik
Elskede Sputnik er en kort, vakker roman om mennesker som kretser rundt hverandre uten helt å nå frem. Fortelleren K er forelsket i Sumire, en ung kvinne som heller vil skrive bøker enn å tilpasse seg et vanlig arbeidsliv.
Sumire forelsker seg på sin side i den eldre, gifte forretningskvinnen Miu. Da de reiser sammen til en gresk øy og Sumire forsvinner sporløst, blir K bedt om å komme og hjelpe.
Mysteriet handler mindre om politispor enn om parallelle virkeligheter, splittede jeg og ønsket om å bli sett av det mennesket man elsker. Sputnik-bildet er treffende: Hver person sender signaler ut i mørket, men avstanden mellom dem kan være enorm.
Den åpne og drømmeaktige avslutningen vil ikke tilfredsstille alle. For meg er det likevel nettopp uavklartheten som gjør boken så sterk – en konsentrert fortelling om ensomhet, begjær og kontakt, skrevet med Murakamis letteste hånd.
Hva kjennetegner Haruki Murakamis bøker?
Haruki Murakami ble født i Kyoto i 1949, studerte drama ved Waseda-universitetet og drev jazzbaren Peter Cat før han slo gjennom som forfatter.
Ifølge den norske forfattersiden hos Pax er bøkene hans oversatt til mer enn 50 språk, og han har også oversatt blant andre Raymond Carver, F. Scott Fitzgerald og J.D. Salinger til japansk.
Den internasjonale appellen ligger mye i møtet mellom det konkrete og det uforklarlige. Murakami skriver detaljert om matlaging, musikk, jogging og små leiligheter, men lar en ny virkelighet åpne seg uten varsel.
Motiver som går igjen
- Ensomhet og fremmedgjøring: Hovedpersonene står ofte litt utenfor arbeid, familie og fellesskap.
- Musikk: Jazz, klassisk musikk og pop fungerer som minner, stemninger og hemmelige forbindelser.
- Parallelle verdener: Drømmer og alternative virkeligheter blir like konkrete som Tokyo-gater og togstasjoner.
- Tap og lengsel: Mennesker forsvinner, kjærlighet forblir ubesvart, og fortiden nekter å bli liggende.
- Katter, brønner og biblioteker: Hverdagslige steder og dyr blir porter til noe større og mørkere.
Realistisk eller surrealistisk Murakami?
Murakamis romaner befinner seg på en skala fra nære oppvekstfortellinger til enorme alternative verdener. Tabellen gir en rask pekepinn på hvilken bok som passer humøret ditt.
| Bok | Stil | Sentrale temaer |
|---|---|---|
| Norwegian Wood | Realistisk | Sorg, kjærlighet og det å bli voksen |
| Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår | Hovedsakelig realistisk | Vennskap, avvisning og fortid |
| Kafka på stranden | Magisk realistisk | Skjebne, identitet og minner |
| Trekkoppfuglen | Surrealistisk og historisk | Ekteskap, makt og krigstraumer |
| 1Q84 | Alternativ virkelighet | Kjærlighet, kontroll og tro |
| Hardkokt eventyrland og verdens ende | Spekulativ og filosofisk | Bevissthet, minne og fri vilje |
Hvilken Murakami-bok bør du begynne med?
Vil du ha hele Murakami-opplevelsen i én bok, er Kafka på stranden det beste utgangspunktet. Den kombinerer en tydelig fortelling med biblioteket, musikken, ensomheten og de uforklarlige forskyvningene som har gjort forfatteren berømt.
Foretrekker du realistiske romaner, bør du starte med Norwegian Wood. Vil du ha noe kortere og mer surrealistisk, er Hardkokt eventyrland og verdens ende et godt valg, mens 1Q84 og Trekkoppfuglen passer best når du er klar for et lengre opphold.
Og dersom du ender med å høre jazz mens du leter etter en katt som ikke er der, har du trolig valgt helt riktig bok. 😉
Ofte stilte spørsmål om Haruki Murakamis bøker
Hvilken Haruki Murakami-bok passer best for nybegynnere?
Kafka på stranden er den beste allround-introduksjonen fordi den kombinerer en spennende handling med de viktigste Murakami-motivene: musikk, ensomhet, biblioteker og en virkelighet som langsomt forskyves.
Lesere som foretrekker realisme, kan med fordel begynne med Norwegian Wood.
Må Murakamis bøker leses i en bestemt rekkefølge?
De fleste romanene er frittstående og kan leses i hvilken som helst rekkefølge.
Sauejakten er tredje del i den såkalte serien om Rotta, og Dans dans dans fortsetter historien, men Sauejakten fungerer også godt alene.
Hvorfor heter boken Norwegian Wood?
Tittelen kommer fra Beatles-sangen Norwegian Wood.
I romanens åpning hører Toru Watanabe melodien på et fly, og sangen utløser minnene om studietiden, Naoko og Midori. Tittelen viser altså til musikk og erindring, ikke til Norge.